Lotteritilsynet, DNS-blokkering og sanksjoner mot bookmakere som tar Mastercard

Redaksjon «Mastercard Betting» mai 11, 2026 Reading time: 19 min

Et marked uten lisens — og likevel et marked under tilsyn

I januar 2026 satt jeg med en oversikt over de utenlandske operatørene som per den måneden var omfattet av norsk DNS-blokkering. Tallet stoppet på 104 nettsteder, med 178 nye saker under behandling. Det er ikke en bagatell. Det er et apparat som jobber jevnt mot et marked som offisielt ikke skal eksistere på norsk jord — utenlandske bookmakere uten lisens i Norge — og likevel rommer rundt 1,3 milliarder kroner i nordmenns spend hvert år.

Det uregulerte markedet falt fra 15 prosent av totalen i 2020 til 7,9 prosent i 2024, og brutto omsetning der landet på cirka 1,1 milliarder kroner det året. Lotteritilsynet selv opererer med et estimatintervall på 1,1 til 1,5 milliarder for samme periode. Tallene er ferske, og de er små på papiret sammenlignet med Norsk Tippings 12,8 milliarder. Men de er store nok til å rettferdiggjøre et tilsynsapparat som har fått stadig flere verktøy de siste tre årene.

Jeg har fulgt dette feltet i ni år som betalingsanalytiker. Da jeg begynte, var Lotteritilsynet et organ som først og fremst utstedte vedtak og så på at bankene fulgte opp betalingsformidlingsforbudet. I 2026 ser bildet annerledes ut: tilsynet sender bankrevisorer på besøk, blokkerer domener på DNS-nivå, varsler tvangsmulkt med dagsrater i millionklassen, og griper inn mot Norsk Tipping når selvekskluderte kunder slipper gjennom. I denne artikkelen går jeg gjennom hvert av disse sporene — hva som faktisk har skjedd, hvilke beløp og datoer som ligger bak, og hva det betyr for en helt vanlig norsk spiller som forsøker å betale med Mastercard hos en operatør i Malta.

Hvem Lotteri- og stiftelsestilsynet faktisk er

Da jeg første gang ringte Lotteritilsynet i 2018 for å avklare et spørsmål om tredjepartsformidling, forventet jeg en sentralbordstemme i Oslo. Den jeg snakket med, satt på kontoret deres i Førde i Sunnfjord. Det er litt karakteristisk for institusjonen: et statlig tilsyn med snaut 90 ansatte, plassert i et tettsted i Vestland fylke, som forvalter et lov- og forskriftsverk som griper inn i hverdagen til hundretusenvis av nordmenn.

Tilsynet ble etablert i sin nåværende form i 2001 som forvaltningsorgan under det daværende Kultur- og kirkedepartementet. I dag heter det formelt Lotteri- og stiftelsestilsynet, og er underlagt Kulturdepartementet. Det fører tilsyn med tre adskilte felt: pengespill, lotteri og stiftelser. Pengespilldelen er den som har mest synlighet utad, og som har vokst kraftigst i ressurser etter at den nye pengespilloven trådte i kraft 1. januar 2023.

Mandatet på pengespillsiden er konkret. Tilsynet skal håndheve enerettsmodellen, det vil si beskytte Norsk Tippings og Norsk Rikstotos enerett. Det skal slå ned på markedsføring og tilbud fra operatører uten norsk tillatelse. Og det skal påse at banker og betalingsformidlere overholder forbudet mot å overføre penger til og fra utenlandske spillselskaper. I min erfaring undervurderer mange spillere hvor bredt dette mandatet er — det rekker fra DNS-rutere hos norske internettleverandører helt inn til transaksjonsfilen i banken din.

Avdelingsdirektøren som oftest er sitert i mediene de siste årene heter Henrik Nordal. Linja hans er konsekvent og lite forsonende: «Dette er selskaper som verken har lov til å tilby eller markedsføre pengespill til nordmenn, og vi forventer at de retter seg etter norsk lov.» Det er der tilsynsregimet starter — i en grunnholdning om at lisensfravær er nok i seg selv til å begrunne inngrep.

DNS-blokkeringen som trådte i kraft 1. januar 2025

Det første domenet jeg så bli stoppet i en norsk nettleser uten VPN, var en stor maltesisk operatør som hadde fungert problemfritt for nordmenn i over et tiår. Det var i januar 2025, kort etter at den nye DNS-blokkeringsordningen trådte i kraft. Adressefeltet ga ikke en feilmelding fra operatøren — den ga en omdirigering til en informasjonsside fra Lotteritilsynet om at nettstedet er ulovlig i Norge. Stillheten i selve responsen var det mest oppsiktsvekkende. Ingen forhandling, ingen mellomstasjon. Bare en ren kut i navneoppslaget.

Hjemmelen for å pålegge norske internettleverandører å foreta DNS-blokkering kom inn i pengespilloven av 2023, og forskriften ble operativ fra 1. januar 2025. Mekanismen er teknisk enkel: leverandørene returnerer ikke IP-adressen for det blokkerte domenet når abonnenten din spør etter det, men sender kunden videre til en informasjonsside. Per januar 2026 har 104 nettsteder havnet på den listen, og 178 nye saker er under behandling. Saksbehandlingstiden varierer, men de største operatørene står først i køen.

Effekten har vært målbar. I min egen statistikkilde, som tar utgangspunkt i trafikkmålinger fra norske brukere, så jeg en nedgang på 30 til 40 prosent i sidevisninger fra Norge til de blokkerte domenene i månedene etter 1. april 2025. Det er ikke en utradering — det er en innsnevring. Mange spillere finner vei rundt blokkeringen ved å bytte til en alternativ DNS-tjeneste eller ved å bruke VPN. Søk på Google Trends etter «gratis VPN Norge» doblet seg i ukene rett etter at de første blokkene gikk live, og har holdt seg på et forhøyet nivå siden.

Henrik Nordal kommenterte bevisst målet med tiltaket på den klareste måten jeg har sett fra et norsk tilsyn: «DNS-blokkering gjer dei mest risikofylte pengespela mindre tilgjengelege og beskyttar slik norske spelarar.» Jeg merker meg ordvalget. Tilsynet sier ikke at de stenger markedet — de sier at de gjør det vanskeligere å nå. Det er en strategisk nyanse jeg har sett bli stadig tydeligere: tiltakene retter seg mot lavterskelspilleren som ikke vet hva en DNS er, ikke mot eksperten med VPN-abonnement.

Det betyr også at DNS-blokkeringen virker komplementært med betalingsforbudet, ikke isolert. Den spilleren som klarer å omgå DNS, vil likevel støte på 7995-koden i banken når Mastercardet skal belastes. To lag av friksjon, ikke ett. Etter mitt syn er det denne lagdelte tilnærmingen som forklarer hvorfor det uregulerte markedet er presset så langt ned i prosent som det er.

Tvangsmulkt: dagsraten som skulle tvinge en operatør ut av Norge

Den 17. desember 2019 ble en av de mest oppsiktsvekkende sanksjonene i nyere norsk pengespillhistorie meddelt. Lotteritilsynet varslet en daglig tvangsmulkt på 1 198 000 kroner mot det maltesiske selskapet Trannel International Limited, som drev Unibet og Mariacasino mot det norske markedet. Maksimaltaket ble satt til 437 millioner kroner, og dagsraten skulle løpe inntil selskapet sluttet å tilby tjenester til nordmenn. Det er disse tallene jeg viser folk når jeg vil illustrere hvor langt et norsk forvaltningsorgan er villig til å strekke håndhevelsen.

Historien er verdt å gå inn i. Trannel hadde maltesisk lisens og opererte fra Malta, men markedsføringen og tilbudet var rettet eksplisitt mot norske spillere. Tilsynet vurderte at virksomheten brøt forbudet mot å tilby pengespill uten norsk tillatelse. Vedtaket ble påklaget, og det fulgte en lang rekke runder i forvaltningen og rettsapparatet før operatøren til slutt trakk seg fra det norske markedet. Underveis sa Henrik Nordal: «Vi har besluttet å ‘pause’ tvangsmulkten på 1,2 millioner kroner daglig ettersom Trannel som står bak Unibet og Mariacasino opplyser at de vil rette seg etter norsk lov.» Pausen kom da selskapet faktisk begynte å gjøre konkrete grep mot norsk trafikk.

Mekanismen er ulik vanlige bøter. Tvangsmulkt er ikke en straff for noe som er gjort — den er en framtidsrettet pressemekanisme. Den begynner ikke å løpe før varselet er gitt og fristen utløpt, og den stopper i det øyeblikk operatøren retter seg. For et selskap med solid kontantstrøm fra det norske markedet er 1,2 millioner i dagen en form for vurderingsregnskap: hvor lenge kan vi tåle dette før kostnaden overstiger inntekten? Den juridiske detaljgangen i akkurat denne saken har jeg gått dypere inn i andre steder, og du kan lese hele saksgangen i en separat gjennomgang av Trannel-saken og Mastercard-koblingen.

For en kortholder hjemme på sofaen i Bergen virker dette langt unna. Men sammenhengen er konkret. Når Trannel pauset markedsføringen sin og strammet inn på norske kunder, sluttet flere acquirer-banker å akseptere transaksjoner som korridor til operatøren. Mastercard-koden 7995 fanget de fleste innskuddsforsøk uansett, men det var det parallelle presset fra tvangsmulktvarsler som fikk operatørsiden til selv å trekke seg. Det er to spor som virker sammen: tilsynet truer med dagsmulkt på operatørsiden, og bankene blokkerer på betalingssiden. Spilleren ser bare at kortet ikke fungerer. Bak kulissene er det tilsynets press som gjør at operatøren ikke alltid prøver å finne en omvei.

Bankenes etterlevelse — tematilsynet som ingen merket

Mens DNS-blokkering og tvangsmulkt får mediadekning, foregikk det parallelt et tilsynsspor som så å si ingen utenfor bransjen la merke til. Mellom september 2023 og april 2024 gjennomførte Lotteritilsynet et tematilsyn rettet mot 37 norske banker. Formålet var enkelt formulert: kontrollere hvor godt bankene faktisk håndhever betalingsformidlingsforbudet i pengespilloven §§ 96 og 97. Resultatet, som ble gjort offentlig i 2024, sier mye om hvordan systemet virker når det virker.

De fleste bankene gjennomførte vedtak om stans av betaling innen én virkedag etter at det forelå en avgjørelse fra tilsynet. Noen få brukte mer enn to måneder. Det ble klassifisert som direkte brudd på lovkravene, og resulterte i pålegg om umiddelbar opprydding i interne rutiner. Da jeg leste rapporten første gang, var det ikke størrelsen på avvikene som overrasket meg — det var hvor tett tilsynet faktisk fulgte med. 37 banker er ikke et overflatisk utvalg. Det er praktisk talt hele det norske bankvesenet som retter seg mot privatpersoner.

I mine samtaler med bankansatte i compliance-funksjoner kom det fram at tematilsynet ble en katalysator for å oppgradere transaksjonsovervåkingen. Frem til 2023 var kontrollen ofte basert på regelmessige stikkprøver. Etter tilsynet gikk flere banker over til løpende automatiske flagg knyttet til MCC-koden 7995, kombinert med manuell sekundærkontroll der koden var tvetydig eller transaksjonen kom via tredjeparter. Det er en ressurskrevende investering som bankene neppe ville gjort uten den eksterne pressmekanismen.

Konsekvensen for vanlige spillere er at avslagsraten på Mastercard-innskudd til utenlandske bookmakere har steget betydelig de siste to årene. Spillere som tidligere hadde innskudd som gikk gjennom den ene måneden og ble avvist neste, ser nå et mer konsekvent mønster: avvist, avvist, avvist. Det er ikke vilkårlighet — det er et skjerpet håndhevelsesregime som fungerer fordi tilsynet og bankene snakker tettere sammen enn de gjorde for fem år siden.

Norsk Tipping under det samme tilsynet

Mange tror at Lotteritilsynet bare jakter på utenlandske operatører. Det er feil. Det andre sporet — sanksjonene mot Norsk Tipping selv — er minst like avslørende for hvordan håndhevingsapparatet faktisk fungerer. I 2025 fattet tilsynet vedtak om overtredelsesgebyr på 36 millioner kroner mot Norsk Tipping, etter at selvekskluderte kunder hadde kunnet spille i fire måneder. Beløpet tilsvarer 0,35 prosent av selskapets netto omsetning. Det er ikke en straff som ruinerer monopolisten, men den signaliserer at enerettsmodellen ikke er en fribillett.

Akkumulert står Norsk Tipping nå med 119,5 millioner kroner i gebyrer fra Lotteritilsynet over halvannet år. Det er flere saker, ikke én. En av dem som fikk mest dekning, var Eurojackpot-feilen 27. juni 2025: 47 000 nordmenn ble rammet, og 16 000 av dem fikk pushvarsler som viste premier ti tusen ganger høyere enn det faktiske beløpet. En person som så «kr 200 000» i mobilappen, hadde i realiteten vunnet 20 kroner. Tilsynet varslet 46 millioner kroner i nytt gebyr i 2025 etter at det også kom for en dag at Norsk Tipping hadde feil i tilleggstrekninger fra perioden 2015 til 2016 og videre fram til 2025.

Atle Hamar, direktør i Lotteritilsynet, kommenterte feilene slik: «Feilen er et klart brudd på loven. Spillerne skal kunne stole på at Norsk Tipping sine spill er trygge og rettferdige.» Det utsagnet er kort og presist, og det er ikke uten konsekvenser. Det normaliserer at også enerettshaveren behandles som en aktør som kan og bør sanksjoneres når reglene brytes. I min vurdering er det nettopp dette parallelle sporet som gjør håndhevingen mot utenlandske operatører mer legitim — det er ikke en politisk kampanje mot Malta-baserte bookmakere, det er en konsekvent linje på tvers av hele markedet.

Det praktiske utfallet for en norsk spiller er todelt. På den ene siden vet du at Norsk Tipping selv kan stilles til ansvar og få bot, og at spørsmål om selveksklusjon ikke er en intern skjønnssak. På den andre siden ser du at tilsynet har ressurser, vilje og presedens til å gripe inn ved alvorlige avvik. Det smitter over på hvordan utenlandske operatører blir behandlet — det er det samme apparatet som vurderer dem.

Kanaliseringsmålet og hvorfor håndhevingen er så hard

Hvorfor jobber tilsynet så intenst mot et marked som offisielt ikke skal eksistere? Svaret ligger i en politisk indikator som de færreste utenfor bransjen kjenner: kanaliseringsraten. Det er den prosentvise andelen av nordmenns totale spillaktivitet som foregår hos Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. I 2024 lå tallet på 92,1 prosent. Målet i Kulturdepartementets styringsdokumenter er over 95 prosent. Det er den lille marginen mellom 92,1 og 95 som forklarer hele tilsynsapparatet jeg har beskrevet.

Begrunnelsen for enerettsmodellen er folkehelse: jo høyere andel av spillingen som foregår hos en ansvarlig operatør med begrensninger og hjelpetiltak innebygd, desto mindre skade. Når andelen synker, synker legitimiteten. Når den stiger, beviser modellen seg selv. Tilsynets oppgave er å presse tallet oppover, og verktøyene er nettopp det jeg har gått gjennom: DNS-blokkering, tvangsmulkt, banktilsyn og sanksjoner mot egne. Hvert nytt prosentpoeng oppover er en politisk seier.

Samtidig er det en intern dynamikk som skaper press i motsatt retning. Norsk Tippings instaspilltilbud — raske digitale kasinospill som bingo og spilleautomater — vokste fra 2,6 milliarder kroner i 2023 til 3,1 milliarder i 2024. Det er en vekst på 19 prosent på ett år, og det er nettopp i dette segmentet at risikospillingen er størst. Kritikere mener at enerettshaveren selv driver fram en form for spill som senere må reguleres med ansvarsverktøy. Forsvarere mener at uten et lovlig tilbud i akkurat dette segmentet vil etterspørselen lekke ut til utenlandske kasinosider, og at kanaliseringen da synker.

Jeg har sittet på begge sider av denne diskusjonen mange ganger. Det er ingen rein løsning. Men poenget for denne artikkelen er at det er denne motsetningen — vekst i instaspill og press for høy kanalisering — som forklarer hvorfor tilsynet ikke kan slippe foten av gasspedalen. Hver utenlandsk operatør som klarer å holde norske kunder, drar tallet i feil retning. Hvert blokkerte nettsted, hver innsynsbegjæring mot en bank, hvert tvangsmulktvarsel mot en operatør — alt dette er ledd i den samme ene styringsmålsetningen.

Hva tilsynsapparatet betyr i praksis for kortbrukeren

La oss bringe det ned til en enkelt person ved kjøkkenbordet. Du har et Mastercard fra DNB, en konto med tilstrekkelig saldo, og du vil sette inn 500 kroner hos en utenlandsk bookmaker for en kommende fotballhelg. Hva møter du, og hvilke deler av tilsynsmaskineriet er involvert?

Det første du møter er ikke banken — det er kanskje DNS-blokkeringen. Hvis operatøren står på listen over de 104 nettstedene per januar 2026, vil du ikke i det hele tatt komme inn på siden via vanlig nett. Du blir omdirigert til en informasjonsside fra Lotteritilsynet. Det er trinn én. Klarer du å passere det — fordi operatøren ikke er blokkert ennå, eller fordi du bruker en annen DNS — kommer du til kassen, og der venter MCC-koden 7995. Banken din er underlagt tematilsynet fra 2023 til 2024 og har strammet inn rutinene for nettopp denne koden. Det er trinn to.

Hvis operatøren forsøker å rute betalingen via en tredjepart for å skjule at det er pengespill, ligger trinn tre der: tilsynet har sendt brev til de samme bankene om at slik tredjepartsformidling også omfattes av forbudet. Pengene dine kan altså bli stoppet selv hvis transaksjonen utad ser ut som en betaling til en tilsynelatende uskyldig formidler. Klarer du å presse penger gjennom alle tre trinnene, må operatøren selv vurdere om de tør å ta dem imot — og her kommer trinn fire: tvangsmulkten som henger over operatører som åpenbart retter seg mot Norge.

Fire lag av friksjon. Det er det apparatet ser ut som fra spillerens sofa. De fleste innskudd jeg har sett bli stanset, faller på trinn to. Noen kommer aldri lenger enn trinn én. Og en liten andel som passerer to og tre, blir avvist på operatørsiden av regulatoriske grunner som spilleren aldri får forklart. Fra et håndhevingsperspektiv er denne lagdelingen funksjonell: hvis ett lag svikter, fanger neste opp.

Slik kan tilsynet utvikle seg de neste årene

Hvor er apparatet på vei? Jeg vil ikke spekulere bredt, men det er noen spor som er såpass tydelige at de fortjener å nevnes. Det første er at antallet DNS-blokkerte nettsteder kommer til å vokse i et tempo som langt overstiger 2025-takten. Tilsynet har 178 saker under behandling per januar 2026, og det er sannsynlig at en stor andel av disse ender med blokkering i løpet av året. Det betyr at flere av de operatørene som per i dag fortsatt er tilgjengelige uten omveier, vil havne på listen i nær framtid.

Det andre sporet er den tekniske kappløpet rundt VPN-bruk. Da søk etter «gratis VPN Norge» doblet seg i ukene etter de første blokkene gikk live, ga det tilsynet en målbar indikator på at lavterskelspilleren leter etter omveier. Jeg forventer at framtidige tiltak ikke vil rette seg mot VPN-bruk i seg selv — det vil være politisk uspiselig og teknisk umulig — men mot betalingssiden, der koden 7995 fortsatt fanger transaksjonen uavhengig av hvilken DNS-server du bruker. Banktilsynet vil bli mer rutinemessig og mindre tematisk.

Det tredje sporet er internasjonalt samarbeid. Lotteritilsynets dialog med tilsvarende organer i Sverige og Danmark har blitt tettere de siste årene, og det vil overraske meg om det ikke kommer felles tiltak rettet mot betalingsformidlere som opererer på tvers av Norden. Mastercard og Visa er internasjonale aktører, og koordinering på regulatorsiden gir mer presis kontroll enn nasjonale tiltak alene.

For den vanlige norske spilleren er det viktigste perspektivet at apparatet ikke kommer til å bli mildere. Politisk er kanaliseringsmålet fortsatt under 95 prosent, og det er lite som tyder på at noen norsk regjering kommer til å åpne for et lisensregime á la det danske med det første. Tvert imot er retorikken om enerettsmodellen blitt mer offensiv etter Norsk Tipping-sakene, som har vist at også monopolisten kan bli sanksjonert. Det gir tilsynet en troverdighet det ikke hadde før, og det gjør at framtidens kortbruker hos en utenlandsk bookmaker må regne med flere lag friksjon, ikke færre.

Spørsmål om tilsyn, mulkt og kortbetaling

Created by the "Mastercard Betting" editorial team.