Pengespillforskriften §§ 96-100: paragrafene som styrer Mastercard-betting

Redaksjon «Mastercard Betting» juni 8, 2026 Reading time: 11 min

Hva kapittel 17 i forskriften samler

Det jeg merker er at de fleste norske spillere som har strevd med Mastercard-blokkering aldri har lest selve forskriften. De har bare opplevd at innskudd avvises, og de antar at det er bankens egen policy. Det er det ikke. Det er pengespillforskriften FOR-2022-11-17-1978, kapittel 17, paragrafene 96 til 100, som krever det. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2023, og kapitlet samler alle reglene om betalingsformidling for pengespill i Norge på fem paragrafer.

Hvert avsnitt har sin spesifikke funksjon. § 96 definerer hvem som omfattes – hvilke foretak. § 97 angir hva foretakene må gjøre. § 98 gir Lotteritilsynet hjemmel til å fatte vedtak og kreve opplysninger. § 99 åpner for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. § 100 regulerer forholdet til andre regler.

Strukturen er bevisst kompakt. Da forskriften ble revidert sammen med ny pengespillov i 2021-2022, ble bestemmelsene fra den gamle 2010-forskriften samlet og ryddet opp. De materielle reglene er i hovedsak de samme, men prosedyrene og tilsynets verktøy er moderniserte. For en spiller som vil forstå hvorfor Mastercard-betalingen ble avvist, er svaret nesten alltid å finne i § 97, og for å forstå hva tilsynet kan gjøre med banken som ikke etterlever, er det § 99 som gjelder.

§ 96: hvem som omfattes

Paragraf 96 definerer rammen for hele kapitlet. Den sier at bestemmelsene gjelder for foretak som yter betalingstjenester. Ordlyden er hentet rett ut av betalingstjenesteloven, og det er bevisst valgt – den fanger opp banker, kortselskap, betalingsforetak, e-pengeforetak og andre som flytter penger profesjonelt mellom kunder.

Forbudet retter seg ikke mot spilleren. Det er en konsekvens av valget av juridisk konstruksjon. Foretaket har plikten – å kjenne sine kunder, å overvåke transaksjoner og å avvise det som faller utenfor rammen. Spilleren har ingen tilsvarende plikt, og en spiller som lykkes med å sette inn på en utenlandsk bookmaker har ikke brutt loven personlig.

Foretak som yter betalingstjenester er en bredere definisjon enn bare norske banker. Tematilsynet av 37 banker som ble gjennomført mellom september 2023 og april 2024 omfattet bare en delmengde – de største norske aktørene. Men forskriften gjelder også for utenlandske foretak som yter betalingstjenester rettet mot norske kunder, slik at e-pengeforetak fra andre EØS-land som retter seg systematisk mot Norge, også er underlagt § 96. Det er en viktig presisering – Wise, N26, Skrill og lignende kan etter prinsippet falle inn under norsk forskrift når de retter seg mot norske kunder.

Hvor langt denne strekningen rekker er en gråsone. Lotteritilsynet har vært tilbakeholdent med å forfølge utenlandske aktører direkte, fordi håndhevelse er praktisk vanskelig på tvers av jurisdiksjon. Men prinsippet er der: Forbudet er ikke begrenset til norske banker, og en utenlandsk e-pengeleverandør som markedsfører tjenester til norske spillere kan i teorien få varsel om brudd. I praksis er det norske banker og kortselskap som dominerer som plikt-subjekter.

§ 97: hva foretak må gjøre

Paragraf 97 er den operative kjernen i hele kapitlet. Den krever at foretak som yter betalingstjenester avviser transaksjoner som har sammenheng med pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Det er en prosessuel plikt – foretaket må ha systemer for å identifisere slike transaksjoner og konsekvent avvise dem.

Hva betyr «sammenheng med pengespill»? Forarbeidene presiserer at det dekker både innskudd til operatøren og utbetalinger fra operatøren tilbake til spillerens konto. Begge retninger er omfattet. Det er en grunn til at uttak fra utenlandske bookmakere ofte er mer problematiske enn innskudd – fordi banken kan blokkere både inngående og utgående.

I praksis er den primære identifikatoren MCC 7995, koden for «Betting/Casino Gambling» i Mastercards system. Bankens filter er programmert til å avvise transaksjoner med 7995 som har destinasjon utenfor lisensiert norsk pengespill. Norsk Tipping bruker MCC 9754, en separat kode, som ikke er på blokkeringslisten. Så når banken ser 9754, godtar den transaksjonen; når den ser 7995, avviser den.

Tematilsynet av 37 banker mellom september 2023 og april 2024 vurderte alle hovedflyter – kortbetaling, internasjonal kortbruk og kontantuttak – og dokumenterte at flertallet av bankene hadde adekvat etterlevelse. Forskriften FOR-2022-11-17-1978 trådte i kraft 1. januar 2023, og kapittel 17, §§ 96-100, samlet alle bestemmelsene om betalingsformidling. Et fåtall av bankene fikk varsel om brudd som strakte seg ut over en korreksjonsperiode på to måneder, hovedsakelig fordi filteret deres ikke fanget opp omgåelsesmønstre godt nok.

For spilleren betyr § 97 at hver gang banken avviser et innskuddsforsøk på en utenlandsk bookmaker, så er det denne paragrafen som er den underliggende hjemmelen. Det er ikke bankens egen policy – det er forskriftspålagt plikt.

§ 98: vedtak og krav om opplysninger

Paragraf 98 gir Lotteritilsynet hjemmel til å fatte vedtak om avvising og pålegg, og til å kreve opplysninger fra foretak som yter betalingstjenester. Det er en prosessuel paragraf som etablerer tilsynsmyndighet.

Hva betyr det konkret? Det betyr at Lotteritilsynet kan be banken om informasjon om hvordan den har implementert filteret, hvor mange transaksjoner som ble avvist eller godtatt i en gitt periode, og hva slags systemer den bruker for å oppdage MCC-feilbruk eller omgåelser. Banken plikter å gi disse opplysningene.

Tilsynet kan også fatte vedtak om at en spesifikk transaksjon eller transaksjonstype skal stanses. I praksis er det sjeldent at tilsynet retter seg mot enkelttransaksjoner – volumet er for stort. Det er mønstre og systemer som er gjenstand for inspeksjon. Men hjemmelen for individuell intervensjon er der.

For spilleren er § 98 nesten alltid usynlig. Den merkes ikke direkte. Men den er grunnlaget for at tematilsynet av 37 banker overhodet kunne gjennomføres. Uten § 98 ville ikke Lotteritilsynet hatt formell hjemmel til å kreve opplysninger fra bankene, og hele tilsynsprosessen som førte til rapporten i november 2024 ville ikke vært mulig.

Det er også verd å bemerke at § 98 gir tilsynet hjemmel til å innhente opplysninger som gjelder fortrolighetsforholdet mellom kunde og bank. Det betyr at i en pågående undersøkelse kan banken bli bedt om å gi over kundedata uten å vente på samtykke fra kunden – så lenge formålet er pengespilltilsynet og at vilkårene i forvaltningsloven er oppfylt.

§ 99: tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Paragraf 99 er den paragrafen som har størst praktisk slagkraft. Den åpner for at Lotteritilsynet kan ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på forskriften. Begge er økonomiske sanksjoner, men de fungerer ulikt.

Tvangsmulkten er en løpende mulkt som starter etter at tilsynet har fattet vedtak om at noe må endres. Den løper per dag inntil endringen er gjennomført. Det mest kjente eksemplet er Trannel/Unibet-saken, der Lotteritilsynet ila tvangsmulkt på 1,198 millioner kroner per dag, med tak på 437 millioner kroner, mot Trannel for ulovlig markedsføring og pengespilltilbud rettet mot Norge. Det vedtaket falt i 2019, før den nåværende forskriften, men prinsippet er det samme i § 99.

Overtredelsesgebyret er et engangsbeløp pålagt etter at en overtredelse er konstatert. Det er beregnet til å være forholdsmessig – størrelsen avhenger av hvor alvorlig bruddet er, hvor lenge det har pågått, og hva slags foretak det er rettet mot. For en bank som har avvik i etterlevelse, kan beløpet være betydelig.

For at tvangsmulkt skal være effektiv, må den være større enn den fortjenesten foretaket oppnår ved brudd. Det er det Trannel-saken viste – beløpet var dimensjonert for å være avskrekkende, ikke bare symbolsk. Jeg har skrevet mer om hvordan saken utviklet seg i tvangsmulkt-saken Trannel/Unibet og hva den lærte oss.

Det er en presisering som er relevant: Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr kan kun ilegges foretaket, ikke spilleren. Dette gjenspeiler at hele forskriften retter seg mot betalingsformidlere og operatører, ikke mot dem som faktisk forsøker å spille.

§ 100: forholdet til andre regler

Paragraf 100 har en mer teknisk rolle. Den regulerer forholdet mellom pengespillforskriftens regler og annen lovgivning som kan komme i berøring – blant annet hvitvaskingsloven, finansavtaleloven, betalingstjenesteloven og personopplysningsloven.

Hovedprinsippet er at pengespillforskriften gjelder ved siden av annen lovgivning, ikke i stedet for. En transaksjon som er ulovlig etter pengespillforskriften kan også være meldepliktig etter hvitvaskingsloven, og banken må håndtere begge regler samtidig. Det er ikke en motsetning, men et samlet regulatorisk rammeverk der hvert sett av regler dekker sin egen dimensjon.

For en spiller har § 100 sjelden direkte konsekvens. Men paragrafen er viktig for bankene fordi den klargjør at de ikke kan velge å følge én regel framfor en annen. De må følge alle reglene som gjelder for deres virksomhet, og pengespillforskriften er en av dem.

Det er også et viktig grensesnitt mot finansavtaleloven her. Når en bank avviser et innskudd til en bookmaker, skjer det med hjemmel i pengespillforskriften, ikke i finansavtaleloven. Men banken må fortsatt følge finansavtalelovens regler om informasjon til kunden – den kan ikke bare avvise stille. Den må kommunisere at transaksjonen ble avvist, selv om grunnen kan være kortfattet.

Hvordan paragrafene treffer en spiller med Mastercard

For en spiller som forsøker å sette inn på en utenlandsk bookmaker via Mastercard, er kjeden av paragrafer som følger. § 96 gjør at den norske banken er omfattet – den er et foretak som yter betalingstjenester. § 97 krever at banken avviser transaksjonen siden det er pengespill uten norsk lisens, identifisert via MCC 7995 eller mønsterdeteksjon. § 98 har gitt Lotteritilsynet hjemmel til å sjekke at banken har systemer for dette. § 99 ville være relevant hvis banken ikke fulgte regelen – den kunne fått tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

Spilleren ser bare resultatet – innskuddet avvises. Bak kulissene er det fem paragrafer som har spilt sin rolle. Den faktiske blokkeringen skjer ofte i sanntid, basert på MCC-koden, og spilleren får en feilmelding på bookmaker-siden eller i nettbanken. Det jeg har sett er at banken sjelden eksplisitt nevner pengespillforskriften i feilmeldingen – den bare angir at transaksjonen er avvist.

For spilleren er det viktig å forstå at ingen av disse paragrafene rammer dem juridisk. Det er ikke ulovlig å forsøke å sette inn på en utenlandsk bookmaker, og det blir ikke ulovlig om transaksjonen avvises. Den eneste praktiske konsekvensen for spilleren er at innskuddet ikke gjennomføres – pengene blir værende på bankkontoen, og spillerens balanse hos bookmakeren oppdateres ikke.

Når en spiller likevel klarer å sette inn – som vi har sett gjennom MCC-feilbruk eller andre omgåelsesmetoder – er det ikke pengespillforskriften som har feilet, men implementeringen hos banken eller koden hos betalingsleverandøren. Det rettes løpende opp i, og bankene blir bedre på det over tid.

Spørsmål om kapittel 17 i forskriften

Det er to spørsmål som jeg ofte ser i dialog med kunder.

Created by the "Mastercard Betting" editorial team.