Tematilsynet av 37 banker: hvor godt etterleves Mastercard-blokkeringen?

Redaksjon «Mastercard Betting» juni 12, 2026 Reading time: 10 min

Et tilsyn rettet mot bankene, ikke spillerne

Da Lotteritilsynet i september 2023 startet et tematisk tilsyn rettet mot 37 norske banker, var det en bevegelse i håndhevelsesfilosofien som fikk lite oppmerksomhet i pressen, men som har formet hvordan kortinnskudd til utenlandske bookmakere fungerer i praksis i 2025 og 2026. Tilsynet handlet ikke om å finne spillere som forsøkte å sette inn på Unibet — det handlet om å finne ut hvor godt bankene faktisk avviste forsøkene som forskriften påla dem å avvise.

Det jeg har sett i min loggbok over avviste innskudd og kundeklager i denne perioden er en gradvis endring i bankenes oppmerksomhet. Det som tidligere ble håndtert som en bagatell — én og annen blokkering når MCC-koden var åpenbar — ble fra slutten av 2023 håndtert som etterlevelse-tema. Bankene begynte å sitte på rapporteringsbunkene foran Lotteritilsynet og argumentere for hvordan de håndterte 7995 og gråsoner rundt 6051. Det er noe annet enn å sitte på en kundeklage og forklare hvorfor man avviste.

Det var i april 2024 at tilsynet ble avsluttet i sin første runde, og rapporten fra november samme år summerte funnene. 37 banker var omfattet, og resultatene ble presentert som et samlet bilde av norsk bankbransjes etterlevelse av pengespillforskriften §§ 96-97. Det er et bilde verdt å gå inn i detalj på fordi det forklarer hvorfor bankene oppfører seg som de gjør i 2026 — og hvorfor noen banker har strammet betraktelig inn på Mastercard-bruken.

Bakgrunn for tematilsynet 2023–2024

Pengespillforskriften, FOR-2022-11-17-1978, trådte i kraft 1. januar 2023 og inneholder kapittel 17 §§ 96-100 om betalingsformidlingsforbudet. Forskriften plasserer plikten til å avvise transaksjoner til ulisensiert pengespill hos foretak som yter betalingstjenester — det vil si bankene. For at forskriften skal virke i praksis er det avgjørende at bankene faktisk implementerer avvisningen, og det er nettopp dette tematilsynet ville måle.

Bakgrunnen var ikke at Lotteritilsynet hadde mistanke om utbredt forsømmelse. Det var snarere at forskriften var ny, at den var omfattende, og at en samlet kartlegging ville gi grunnlag for prioriteringer fremover. Det 37 banker omfattende tilsynet — gjennomført fra september 2023 til april 2024 — var derfor et grunnlagsarbeid mer enn en jakt på lovbrytere. Likevel var konsekvensene reelle for de bankene som ble avdekket med svakheter.

Tematilsynet var det første store testet av forskriftens nye konstruksjon. Den tidligere lovgivningen om betalingsformidling fra 2010 hadde lignende prinsipper, men de var mindre presise og hadde gitt opphav til praksis som var ujevn. Den nye forskriften la et tettere rammeverk rundt MCC-koder, transaksjonsmønstre og rapporteringsplikt. Den krevde mer av bankene enn forgjengeren — og det var dette nye nivået tilsynet ville teste.

Slik ble undersøkelsen gjennomført

Lotteritilsynets metode var en kombinasjon av dokumentinnhenting og praksis-test. Bankene ble bedt om å sende inn dokumentasjon på sine rutiner for å identifisere og avvise pengespilltransaksjoner — herunder hvilke MCC-koder de blokkerte, hvordan de håndterte etterforskning av tvilsomme transaksjoner, og hvordan de rapporterte til ledelsen om volumer.

I tillegg gjennomførte tilsynet stikkprøver av faktiske transaksjoner over en gitt periode. Det er denne delen som var mest avslørende, fordi den ikke målte hva bankene sa de gjorde, men hva de faktisk gjorde. I noen banker var samsvaret godt — beskrevne rutiner stemte med observerte data. I andre banker var det avvik som var tydelige og som krevde forklaring.

Av de 37 bankene var et fåtall — Lotteritilsynet brukte formuleringen «over to måneder» om hvor lenge enkelte trengte for å bringe etterlevelsen i orden — sterkt avvikende. Dette betyr at det meste av norsk bankvesen klarte oppgaven på et akseptabelt nivå, men at en gruppe banker krevde betydelig oppfølging. Identitetene på de som trengte over to måneder ble ikke offentliggjort.

En metodisk forsiktighet er på sin plass: Tilsynet målte ikke perfekt etterlevelse. Det målte rimelig etterlevelse, basert på en samlet vurdering av rutiner og praksis. Det betyr at en bank som var i hovedsak i orden men som hadde mindre tekniske mangler ikke nødvendigvis ble klassifisert som avvikende. Det var de strukturelle og betydelige svakhetene som førte til oppfølgingstid.

Hovedfunnene i rapporten november 2024

Rapporten fra november 2024 oppsummerte tilsynet i et samlet bilde. Hovedfunnet var at de fleste av de 37 bankene hadde en akseptabel etterlevelse av pengespillforskriften §§ 96-97, men at et fåtall hadde brudd som krevde oppfølging i over to måneder. De konkrete bruddene knyttet seg til håndtering av MCC-koder, manglende rutiner for etterforskning av MCC-feilbruk, og svak rapportering internt om transaksjonsvolumer.

Det jeg fant mest interessant ved rapporten var ikke selve avvikene — de fleste etterlevelsestilsyn finner avvik — men beskrivelsen av hvordan avvikene oppstod. Flere banker hadde ikke oppdatert systemene sine til å fange opp den nye bredden i forskriften. De var bygget for den gamle 2010-loven og hadde ikke blitt revidert da forskriften kom i 2023. Det var altså ikke ond vilje — det var systemtreghet.

Rapporten omtalte også positive funn. Flere banker hadde gått lenger enn forskriften krevde og blokkerte aktivt MCC 6051 (Quasi Cash) ved mistenkelig mønster, selv om koden i seg selv ikke er pengespill. Dette var en proaktiv innsats som Lotteritilsynet anerkjente, og som har bidratt til å gjøre MCC-feilbruk vanskeligere for utenlandske bookmakere som forsøker å omgå systemet.

Et annet sentralt funn var at de største bankene generelt hadde sterkere etterlevelse enn de mindre. Dette kan se intuitivt ut — store banker har mer ressurser å sette inn på etterlevelse — men det betyr at en spiller som bruker en mindre regional bank kan oppleve at avvisningen er mindre robust enn om vedkommende brukte en av de største. Det er ikke et reelt forhold som påvirker det meste av spillerne, men det er en observasjon verdt å notere.

Bankene som brukte over to måneder

Den gruppen som brukte over to måneder på å bringe etterlevelsen i orden var kjernen i tilsynets oppfølging. Lotteritilsynet identifiserte konkrete brudd i disse bankene mot pengespillforskriften §§ 96-97, men valgte å ikke offentliggjøre navnene. Dette har vært gjenstand for kritikk i media — flere har argumentert for at offentliggjøring ville styrket etterlevelsen ved å skape reputational risk.

Min vurdering er at det er en avveining mellom transparens og forholdsmessighet. På den ene siden har offentligheten interesse av å vite hvilke banker som har brutt forskriften. På den andre siden er konsekvensen av offentliggjøring ofte uproporsjonal i forhold til selve avviket — et brudd som handler om systemtreghet eller mangel på kompetanse er ikke det samme som et brudd som handler om uvilje, og offentliggjøring vil ramme begge likt.

Det Lotteritilsynet gjorde i stedet var å gå i konkret dialog med disse bankene om utbedring. Det innebar utvikling av nye rutiner, oppdatering av tekniske systemer, og opplæring av etterlevelsesteam. Resultatet var at over to måneder etter det første varselet var de fleste i orden, og at oppfølgingen har fortsatt i 2025 og 2026 for å sikre at endringene var varige.

For en spiller som forsøker å sette inn på en utenlandsk bookmaker betyr dette at sannsynligheten for at innskuddet avvises i 2026 er høyere enn i 2023, ikke bare fordi forskriften har vært i kraft lenger, men også fordi de svakere bankene har fått oppfølging. Tematilsynet har hatt en faktisk effekt på etterlevelsen.

Konsekvenser for bankene som brøt forskriften

De direkte konsekvensene for de bankene som brukte over to måneder var ikke administrative gebyrer eller tvangsmulkt. Lotteritilsynet valgte oppfølging og dialog som hovedverktøy, og det er typisk for et nytt forskriftsregime der både banker og tilsyn lærer hvordan reglene fungerer i praksis. Det betyr at dårlig etterlevelse i den første runden ikke ble straffet økonomisk, men ble løst gjennom samarbeid.

Henrik Nordal i Lotteritilsynet har vært tydelig på at oppfølgingsarbeidet har gitt resultater på et bredere plan. Han har formulert det slik at «Stadig flere banker stopper innskudd og gevinst på utenlandske spillselskap.» Det er ikke en uttalelse rettet mot tematilsynet i seg selv, men den beskriver den underliggende utviklingen som tilsynet har bidratt til. Bankene er mer aktive på pengespill-blokkering enn de var, og det er resultatet av samspillet mellom forskrift, tilsyn og dialog.

Den indirekte konsekvensen er kanskje viktigere. Tematilsynet sendte et tydelig signal til hele bankbransjen om at pengespill-etterlevelse er et tema som blir aktivt fulgt opp. I tiden etter rapporten har jeg sett bankene investere i bedre systemer for transaksjonsovervåking, ikke bare for pengespill-MCC men også for indirekte indikatorer som transaksjoner mot kjente operatør-IP-adresser. Det er en bredere etterlevelseskultur som har vokst frem.

Jeg har skrevet mer detaljert om selve forskriften §§ 96-100 og hvordan den er konstruert. Tematilsynet er en konkret praktisk implementasjon av disse paragrafene — det viser hvordan forskriftens prinsipper omsettes til daglig bankarbeid og hva som faktisk kreves av en bank for å etterleve reglene.

Hva tilsynet betyr for spillerens kortinnskudd

For den enkelte norske spiller som vurderer Mastercard mot en utenlandsk bookmaker har tematilsynet hatt en konkret praktisk effekt: Innskuddene blir oftere avvist i 2026 enn i 2023. Det er ikke fordi forskriften er endret — den er den samme — men fordi bankene faktisk implementerer den bedre. Et innskudd til en bookmaker med MCC 7995 vil bli avvist i nesten alle norske banker. Et innskudd via en betalingsformidler med MCC 6051 har større variasjon, men også her har avvisningsraten økt.

Det betyr at den som forventer at Mastercard skal fungere rutinemessig mot utenlandske operatører i 2026 vil bli skuffet. Det betyr også at den som har planlagt sin spillaktivitet rundt at innskuddet vil komme gjennom har en mindre forutsigbar erfaring nå enn for noen år siden. Tilsynets effekt er ikke synlig direkte, men er bygd inn i hver enkelt avvist transaksjon.

Jeg vil samtidig understreke at avvisningen ikke er en straff. Spilleren har ikke brutt noen lov ved å forsøke. Det er banken som har plikten til å avvise, og det er banken som faktisk gjør det. For spilleren er det irriterende, men det er ikke et juridisk problem. Det er en strukturell konsekvens av at norsk forskriftsetterlevelse har modnet over flere år, og tematilsynet er en av de tydeligste milepælene i denne modningen.

Spørsmål om tematilsynet

Created by the "Mastercard Betting" editorial team.